|
|
Om släkten Sursill
Slekten SURSILL
Under krigen 1521-1523 inngikk hövitsmannen Lars Olsson Björnram
en kontrakt med handelsmannen Erik Ångermann om en leveranse av
store mengder mat til hæren.
Erik var fra Ångermansland og det var på denne tiden vanlig
å benytte landskapsnavnet som personnavn. I kontrakten påtok
han seg å levere strömming eller sill, som det også kallades
på denna tid. Han sendte imidlertid ikke bare vanlig sill, men også
en del sursill eller "surströmming" som svenskene sier.
Denne norrlenske delikatessen forstod ikke soldatene seg på, og
satte i gang en regelrett matstreik.
Gustav Vasa ble mektig vred, og lot sinnet gå ut over Erik Ångerman,
som hadde handlet i beste mening. Han ble nå tiltalt for å
ha levert råtten mat, og fikk i tillegg til alt annet ubehag også
tilnavnet "Sursill". Svenskene har alltid likt å sette
tilnavn på folk og i dokumenter fra denne tiden kan man finne mange
liknende navneformer som tex. "Lasse Skånsksill", "Martin
Surlax" osv. Slike tilnavn var det nesten umulig å bli kvitt,
men Erik Ångerman var lur nok til å ta brodden av det hele
ved at han ganske enkelt tok navnet som slektsnavn og kalte seg offisielt
for Sursill.
Under dette navnet har han fått en merkelig berömmelse. Han
er nemlig en av de mest omfavnende ættefedre som har levd i hele
Norden. Erik Ångerman Sursill står som ættefader til
bortimot 2000 store slekter innen alle samfunnslag spredd over hele Norden,
de baltiske land, Tyskland, Frankrike og Amerika. Dötrene hans giftet
seg alle i Österbotten i Finland. En sönn hadde sju dötre
som alle giftet seg i Finland. Eksempler på finske storheter i det
sursillske slektstreet er bl.a.: Zacharias Topelius, Jean Sibelius, PE
Svinhufvud, KJ Ståhlberg, Carl Gustaf Emil Mannerheim.
Sursill-slekta ble beskrevet förste gang i 1850 i Genealogia Sursilliana.
Se: Ansedlar
för släkten Sursill.
|
|
